Jeg har gode venner, familie og et hjem,
men jeg savner noe som er blitt glemt,
solen skinnte og verden var bra,
en bra barndom er noe alle bør ha,
jeg savner at alle var seg selv,
ingen forlatt og vi var som en elv,
vi var sammen om alt og gikk samme vei,
alle var venner og ingen sa nei,
jeg savner min barndom og alle de bekjente,
som en gang var mine venner, men nå er de bare noen jeg en gang kjente.
Hva har hun som ikke jeg har?
Du sier bestandig at jeg er rar,
jeg er lei av å høre disse ord,
som kommer fra munnen til din mor,
du har ikke egne meninger om meg,
du hører på hva andre sier til deg,
hvorfor kan du ikke bare si,
at du ikke lengre er ti,
jeg liker deg utrolig godt,
du sier vel bare at det er flott,
jeg skulle ønske jeg kunne være sammen med deg,
men det går vel ikke, siden jeg er meg,
du er den beste gutten på denne jord,
du er den jeg drømte om når jeg ble stor,
du er sammen med en jente som du ikke vil ha,
det er vel først til mølla som får ta,
jeg er her for deg, hvis du vil være,
sammen med den du vil kalle din kjære.
Everybody is sad sometimes,
but when you are, look me deep in my eyes and think about the days when we were young,
I miss to be your bestfriend, we were always together and used to say friends forever,
I’m sorry it had to end some day, I think it was to soon, I’ll pray,
for us to be bestfriends again and tell each other our best secrets,
and have sleep over parties, and have alot of fun, like we used to do when we where young,
I miss you so much, I have no words,
to explain how great my life was before, and it hurts,
to think about our good memories, and think that all of it is over,
I would do alot to be bestfriend with you again,
you always had a reaching hand.
Jeg savner deg så mye, du er borte fra mitt liv,
hvordan skal jeg takle dette, når du bare var ni,
du var så veldig liten, og du visste ikke bedre,
du gjorde det som andre sa, og ingen gjorde noe med det,
jeg angrer på det jeg sa til deg, kan du fatte og forstå,
at jeg har vært en dust mot deg hele tiden, men du brydde deg ikke så,
jeg er så utrolig glad i deg, det skjønner jeg nå,
håper du kan tilgi meg, for å ikke skjønne hvordan det var,
å bli mobbet av de eldre, når du var forsvarsløs og svak,
du tok ditt eget liv, du orket ikke mer, du hadde ikke ord, som kunne beskrive hvor du sto,
du sa så veldig lite, du var sjenert og veldig grei, men du klarte aldri å si nei,
du var helt alene og alle latet som de ikke så,
hva folk gjorde mot deg, og jeg angrer så mye på,
at jeg ikke var der for deg, gjennom de onde tider,
der du trengte hjelp, mens jeg bare drakk cider,
kjære venn, jeg håper du forstår at jeg er veldig lei meg,
og jeg orket ikke då, men nå satt jeg foten min ned til deg,
jeg hadde så mye skyldsfølelse at jeg ville ikke være meg,
jeg kommer opp i himmelen og skal være der med deg,
for du var en så god venn, og nå må jeg.
Arkivert under: Dikt av meg :D, Hurt, Norwegian Poems, Sad | Tags: dra, farvel, hater, savn, såret
Det var mye du sa, som såret meg,
jeg er glad for at jeg dro i fra deg,
du sa at du hatet meg, og ville forlate meg,
men du angrer vel nå som jeg har dratt her i fra,
du sa at jeg bare kunne pakke og dra,
jeg er veldig trist, ja hvordan kunne du si,
at jeg ikke var verd noe og jeg ikke fikk bli,
jeg dro uten å si farvel til deg,
jævel, sa du da jeg dro min veg,
håper du angrer på alt det du gjorde,
og på alt det du sa, som var helt på jordet,
sannheten er at jeg savner deg,
og alt det du sa har forandret meg,
jeg gråter meg i søvn hver jævla natt,
og om morgenen hyler jeg som en forbanna katt,
jeg forlot deg, fordi du var en idiot, du gjorde meg lei, og så ned på meg,
du sa mye stygt, og du kunne ikke fordra,
at jeg var meg, så du får ha det bra.
Arkivert under: Dikt av meg :D, Hurt, Norwegian Poems, Sad | Tags: bestevenn, eksbestevenn, hemmelighet, lei, såret, skuffet, sviktet
Jeg fortalte deg en hemmeliget,
jeg stolte på deg, og du svarte med ærlighet,
det gikk noen dager før jeg fikk høre,
at du hadde gått rundt å sagt det jeg sa i ditt øre,
jeg trodde at du var glad i meg,
jeg var der alltid når du trengte meg, og jeg forlot deg aldri, eller sviktet deg,
jeg var alltid den du kunne stole på, og jeg sa aldri et ord om det etterpå,
jeg er så skuffet over deg akkurat nå,
at du kunne fortelle dette videre og le av det der og då,
jeg sa det betydde veldig mye, at du var der for meg, og ikke fikk nye,
jeg er utrolig såret og lei meg kan du se,
jeg går alene og vil aldri se deg mer,
det går et rykte om meg som er sant, men det bryr ikke meg,
det var bare at du sa det, som gjorde meg lei,
vi har alltid vært bestevenner,
helt til den dagen du fikk nye venner,
selv om vi er uvenner nå, kan du no fatte og forstå,
at jeg har aldri hatt en så god venn som deg, selv om du sviktet meg.
Selv om jeg smiler, er blid og glad,
og jeg sier at alt i verden er bra,
så er jeg alltid knust inni meg,
for hver dag står jeg opp å lyger til deg,
jeg tør ikke si hvordan livet mitt egentlig er,
for jeg vil ikke være meg selv og vise til deg hvem jeg er,
du ville ikke skjønt, hvordan det er å være meg,
å stå opp hver dag og grue seg,
for hver dag er et sant mareritt,
som jeg aldri i livet kommer til å bli kvitt,
jeg skulle ønske at jeg kunne være deg,
du har et liv som er en drøm for meg,
jeg har ikke et liv, det vet jeg nå,
når jeg ser hvor gøy alle har det, fordi de lever sine år,
hvert steg i livet, er et stort et for meg,
jeg er ikke perfekt, men hvem faen er det, men jeg må høre det nesten hver dag og er utrolig lei,
jeg er redd for å leve og å gjøre feil,
for det føles som om alle sammen hater meg,
jeg lever i skyggen min hver jævla dag,
og det er lett for deg å leve, som har et lag,
jeg er alene hele tiden, og uansett hvor jeg går,
så kaster jeg bort alle mine år,
du har sikkert alltid trodd at jeg har det så bra,
men nå kan du se, hvor feil du kan ta,
jeg ville gjort mye for å ha et fint liv,
men det er mitt problem, så jeg får prøve å ha en fin tid.
Arkivert under: Dikt av meg :D, Norwegian Poems, Sad | Tags: død, drept, fri, full, livet, misshandlet, mor, sint
Du kom hjem, full og sint, bante og steikte som et fyllasvin,
du ropte navnet mitt, og jeg var redd, hva skulle du gjøre no mon’tro, min kjære mor?
jeg kom løpende, men du brydde deg ikke, alt jeg gjør er galt og feil, men det er det egentlig ikke nei,
du slo meg en gang, til og med to, jeg bare sto der og sa ikke et ord,
nå er jeg lei av alt dette som skjer, jeg blir misshandlet, og jeg orker ikke mer,
jeg sitter våken, hver eneste natt, håper på et godt ord fra deg min mor,
jeg er bare 8 år, forsvarsløs og grei, skjønner ikke hvorfor du gjør dette mot meg,
nå ligger jeg her, såret og lei, jeg hadde styrken til å si nei til deg,
nå er jeg borte, for du tok mitt liv, i natt er jeg fri, fra ditt slaveri,
håper du skjønte hvor glad jeg var i deg, selvom du ikke var noe særlig glad i meg,
nå er jeg lykkelig, jo takk skal du ha, endelig fri og utrolig glad,
vi snakkes igjen mor, når du er lei, og skjønner at livet har ingen mening uten meg.
